På vei til Schrøder i Wm Thranesgate, fulgte vi Camilla Collets vei fra Riddervolds plass som har sitt navn fra biskopen og stortingspresidenten på 1860 tallet, igjennom Homansbyen, en bydel oppkalt etter advokat brødrene Homan som kjøpte området på 1850 for å parsellere ut bolig tomter.
Området lå langt uti huttiheita (den gang var Kristiania beliggende mellom Oslo S og Egertorget). Salget gikk elendig inntil bybrannen omkring 1858. Da fikk Homan brødrene ideen å bygge nøkkelferdige hus med have og alt inkludert. Norske arkitekter utdannet i Berlin fikk frie hender bare byggene ikke skjulte utsikten for Slottet. Det sies at den best bevarte del av Berlin ligger i Homansbyen. Kjente gater som inngår i bydelen er Josefinegaten, Hegdehaugsveien, Camilla Collets vei, Oscarsgate, Uranienborgveien.
Besøk strøket! La deg imponere over hva som lå i begrepet «nøkkelferdig» den gangen.
Jeg ble for øvrig født på en klinikk i Josefinegaten, og døpt i Fagerborg kirke, beliggende ved Norabakken. På 80 årsdagen for min dåp gikk jeg innom Fagerborg kirke og beundret døpefonten. Det var 80 år siden sist.
Oscars gate var og er, en monden adresse, hvor Norges kanskje mest berømte detektiv, politifullmektig Knut Gribb, bodde med sin husholderske fru Halvorsen og schæferen Nero. Hun slapp antagelig å kokkesere. Leilighetene hadde ikke kjøkken. Maten ble tilberedt i kjelleren, og sendt opp til leilighetene med matheis. Ved spesielle anledninger, engasjerte man hjelp fra byens beste restauranter og mathus.
Harry Hole ifra vår tid, hadde sitt vannhull i restaurant Schrøder.
Knut Kribb gikk kanskje på restaurant Krølle i Uranienborgveien. Et uhøytidelig sted som i dag er borte.
Gribbs uutslitelige arbeid for lov og rett er beskrevet i et utall bøker og seriehefter på 1900 tallet. Hans største utfordring, var da som nå russere. Når den internasjonalt ettersøkte, hypnotisk vakre og grønnøyde Olga Barcowa fra Russland inntok Oslo med sine spektakulære planer, som regel av dimensjoner ingen hadde sett maken til, måtte politifullmektig Gribb og hans høyre hånd overkonstabel Brede og Finn Jerven, assistert av Nero, rykke ut. Alltid med sin Walther PPK 7.65 pistol, uaktet det generelle påbudet om at politiet ikke fikk være bevæpnet.
Var det ikke Olga Barcowa som utfordret Oslos gullsmeder og bankierer, var det mesterforbryteren og skarpskytteren Thomas Ryer. Han var dessuten utrolig flink til å maskere seg, men der fant han sin likemann i Knut Gribb. Slik lekte de katt og mus, og vår helt, datidens Harry Hole og Norges Sherlock Holms, klarte heldigvis å avverge truslene, og gjenopprette tryggheten og lov og orden i «søvnige» Kristiania. Det var for øvrig Svein Elvestad, en av de såkalte Kristiana bohemene, som skapte Knut Gribb. Opp igjennom årene har en rekke kjente og ukjente forfattere, skrevet om Knut Gribb, også kalt «Døden» av Oslos underverden, og hans utrettelige arbeid for lov og rett.
Gribb kunne man altså treffe på i Oscarsgate, parallellgaten til Camilla Collets vei.
Camilla var Henrik Wergelands søster, og skapte seg et stort navn som forfatter, og var en av de første til å kjempe for kvinners rettigheter.
I Josefinegaten fantes på 60-70-og 80 tallet nøkkelklubben Hawk Club og viseklubben Dolphins hvor Lillebjørn Nilsen, Åse Kleveland og de aller fleste norske visesangere var innom.
Noen av de som følger meg på FB, husker nok Herremiddagene to ganger årlig, i 2 etasje på Hawk. Det var nok ikke hit Camilla Collet ville ha søkt seg.
Oscarsgate har for øvrig navnet etter den svensk/norske Kong Oscar, og Josefinegaten etter hans dronning Josefine.
Hvis man tar seg ned Hegdehaugsveien til Parkveien, finner man Lorry, et av byens meste kjente vannhull, og et populært nachspielsted for stortingspolitikere, journalister og mediafolk. De har kanskje byens største utvalg i øl, men er like kjent for sin lutefisk og andre kulinariske opplevelser. Det koster litt, men til gjengjeld er all flirtingen, «uskyldig og tilfeldig» berøring på bar hud, og sladderhistoriene helt gratis. Noen kommer på trykk dagen etter i VG eller Dagbladet for Lorry er også journalistenes Mekka.
Reisebrevene er ikke byhistoriske vandringer basert på dype studier, men heller en kavalkade over minner fra de fem siste decennier, blandet med dagens opplevelser og inntrykk.
Forts følger