Dagens vintersolverv morgen med hvit fallende sne, inspirerte meg til den julebrevet jeg ønsker å gi alle mine venner og bekjente.
Hva er stillere enn fallende sne?
Målet denne dagen er eksklusivt.
Det er så eksklusivt og dyrt at nesten ingen reiser dit, men det gir deg opplevelser og en innsikt dine venner vil misunne deg.
Det er noe de fleste, innenfor det mange betegner som høykultur, ikke har tid eller råd til.
«Please, fortell meg mer. Min økonomi er god! Jeg betaler gjerne mye for et reisemål andre ikke kjenner til», sier han jeg delte dette med.
«Min venn,….det har ingen pris. Det er gratis! Det ligger egentlig veldig nær deg. Det er kortreist! Det finnes i skogen. Ved fjellvannet en grytidlig morgen. Eller du sitter på en sten i vannkanten, eller i en båt du sakte skyver igjennom vannet med forsiktige åretak. Du hører det drypper fra årebladene, du hører krusningene på vannet som møter båten. Den ekstra heldige hører og får se, tranenes sang og grasiøse dans.
Eller du sitter på trammen med en kaffekopp før alle andre har stått opp. Det jeg beskriver for deg er et sted du allerede er på, det er Naturen, den vi alle er en del av. Og, finner du naturens stillhet, da finner du også litt etter litt den indre stillhet.
I Stillheten får Sjelens sarte stemme anledning til å slippe til.
Den, som også er vår Samvittighet, den som prøver å fortelle hva som er rett og galt, men som veldig lett blir overkjørt og nedstemt av livet ute i den alminnelige verden, hvor det er så mye støy og lys at vi ikke hører oss selv.
Stillhet gir Sjelen anledning til å kommunisere med oss, igjennom det vi kaller Samvittigheten, den som ellers sliter med å bli hørt i konkurranse med det krevende og «bøllete» Egoet.
Mange lar seg erobre av de småtrollene jeg kaller, grådighet, misunnelse og egoisme, men lar vi de herje med oss, vil vi aldri finne stillheten, aldri få oppleve vårt Shang-ri-la eller Samarkand. Det fordrer harmoni og ro i sjelen, men gaven blir det største man kan oppleve, – Kjærlighet.
Gaven
”Kjære venn, jeg vil bare du skal vite hvor mye jeg elsker deg,
hvor mye jeg bryr meg om deg.
Jeg så deg i går, da du gikk sammen med vennene dine. Jeg ventet hele dagen på at du også ville gå med meg.
Det gikk mot aften, og jeg ga deg en vakker solnedgang som en avslutning på dagen,
jeg ga deg en deilig bris som følgesvenn da du skulle sove.
Igjen ventet jeg, men du kom aldri.
Jeg våket over deg mens du sov. Jeg ville så gjerne røre ved deg, så jeg lot månelyset leke over puten og ansiktet ditt.
Igjen ventet jeg tålmodig på deg, ventet på litt nærhet, slik at vi kunne snakke sammen.
Jeg har så mange gaver jeg vil dele med deg.
Du våknet sent, og fikk det stressende travelt.
Mine tårer lå i morgentåken.
I dag virket du så trist. Så alene.
Det gjorde vondt i mitt hjerte, fordi jeg forstod.
Jeg venter på deg. Min kjærlighet for deg er overalt. Jeg hvisker den i stillheten som hviler over en grønn eng, i regnbuens skjønnhet og i blomstenes fargeprakt.
Jeg tente stjernene, og hang dem opp på nattehimlen for deg.
Jeg er smilet som sprer seg over et lite barneansikt.
Jeg er skyggen som følger deg en sommerdag.
Jeg fyller luften med dufter av honning og nektar,… jeg svøper deg i varmt solskinn.
Jeg gir fuglene kjærlighetssanger å synge for deg.
Min kjærlighet for deg er overalt, og er mer kraftfull enn du kan forestille deg.
Du og jeg vil tilbringe Evigheten sammen. Jeg er her for deg når du måtte ønske.
Det er et hardt liv her på Jorden, men jeg vil alltid være her for deg.
Det er din avgjørelse, Jeg har valgt deg, og vil vente på deg.
Jeg er ditt livs mest kostbare gave. Jeg er kjærlighet.
Legg alt bak deg, og følg meg.
Legg alt bak deg, og ta imot gavene som venter.
Oversatt fra engelsk ved Per Høst.
Forfatteren er antagelig Jim Britt i California.
Del gjerne!