Omtalen er godkjent av presidenten, og blir også publisert på Borge Rotary sine nettsider.

 

Foredrag i Borge Rotary: Per Høst – «Med rødvin til Karachi»

 

Borge Rotary hadde nylig gleden av å ønske Per Høst velkommen med foredraget «Med rødvin til Karachi».

 

Kvelden ble en intens og engasjerende gjennomgang av en dramatisk smuglerhistorie med internasjonale dimensjoner, der Mossad og CIA befant seg i kulissene og innsatsen var høyere enn de fleste kunne forestille seg.

 

Høst skildret hendelsesforløpet med nerve og detaljrikdom, og tok oss med inn i et landskap preget av risiko, spenning og skjebnesvangre valg.

 

Samtidig satte han smuglingen inn i en større livsramme. Med åpenhet fortalte han om oppveksten i skyggen av en dødsdømt NS-far, om år med taushet, og om hvordan arbeidet i arkiver og rettsdokumenter ble en vei mot sannhet og selvforståelse.

 

Han delte også ærlig om perioder med konkurs, tap av relasjoner og et sårbart selvbilde – og hvordan dette dannet bakteppet for valg som i dag fremstår dramatiske.

 

Foredraget ble både spennende og tankevekkende. Det ga et sterkt innblikk i hvordan skam, behov for anerkjennelse og ønsket om å gjenreise et navn kan forme et menneskes liv – og hvordan kjærlighet og forsoning til slutt kan bryte ned selv den hardeste rustning.

 

Det ble en kveld som skapte stort engasjement og gode samtaler blant våre medlemmer.

 

Vennlig hilsen

Pål Egil Nordli

I dag hadde Nes bibliotek besøk av Per Høst, som i samtale med biblioteksjef Aina Jensen fortalte om den selvbiografiske Med rødvin til Karachi.

 

Det ble en sterk og konsentrert formiddag, der Høst tok publikum med inn i arbeidet bak boka og inn i et liv preget av hemmelighet, taushet, tap og vanskelige valg.
Boka er selvbiografisk.

 

Foredraget handlet mindre om den sensasjonelle smuglerhistorien med Mossad og CIA i hælene, og mer om hvorfor historien måtte skrives.

 

Høst fortalte om oppveksten i Nes, om en dødsdømt NS far det aldri ble snakket om, og om hvordan sannheten først kom fram mange år senere.

 

Arbeidet med arkiver, rettsdokumenter og minner ble samtidig en prosess i å forstå seg selv. Han snakket også åpent om slutten av 1980 tallet, da livet raknet, konkurs, tap av venner og et ødelagt selvbilde. I den situasjonen tok han et valg som i dag framstår som uforståelig, men som han selv beskrev som drevet av skam, hevn og et ønske om å rette opp familienavnet og et filleristet ego.

 

Nettopp denne ærligheten gjorde møtet sterkt.

 

Han beskriver et liv med mange fasetter. Et liv hvor fasettene slipes av utfordringer og motgang, hvor foredlingen skjer umerkelig og underbevisst.

 

Man ser han som en hel rekke arketyper, som «Den som arver skylden». Høst blir ikke bare født «etter krigen», men også i skyggen av en uuttalt forbrytelse.

 

Dette er arketypen på barnet som bærer andres skyld uten å vite hvorfor. Han kan også beskrives som «Den farløse med en levende far». Letingen etter sannheten i riksarkivene bidro til å skape et levende bilde av faren, en far som hele tiden hadde vært usynlig til stede. På slutten av boken blir de gjenforent. Han har for første gang på 82 år følelsen av å ha en far. Herfra kommer det konstante behovet for anerkjennelse, et sårbart ego og trangen til å bevise.

 

Den vellykkede fasaden, jurist, eiendomsmegler, jappetid, Mercedes, hvit smoking, Churchill morning sigarer, blir et bilde mennesket bruker for å dekke over et indre sår som aldri har grodd. Materialisten. Skyggens triumf. Han sier det selv, «Mr. Peacemaker ble Mr. Goldfinger».

 

Dette er Hevnerens arketype, men ikke den rettferdige. Snarere den som hevner seg på verden for sin egen smerte. Den som leker med Armageddon. Vi blir tilskuere til en grenseoverskridende skjebneprøve.

 

Hvem vet hvordan verdenshistorien kunne ha utviklet seg? En svært sjelden arketype i én og samme livshistorie.

 

Den ekte kjærligheten personifisert ved «mor montessori», Jorund, er det som endelig forløser hans liv, og pulveriserer det skall, den rustning han har båret i alle år.

 

Hun er «Den som ser bak rustningen» eller «Motbildet til Tidenes Kvinner». Dette er arketypen på kvinnen som man ikke trenger å være «noen» ved siden av. Noen ganger kan en helt vanlig kvinne roe den mest utemmelige ånd, en ånd som ellers kunne ha forårsaket stor skade.

 

Aina Jensen
Sjef bibliotekar Nes kommune, Årnes.